Magisk landskap
Høstturen dette året gikk fra Ulvik til Mjølfjell. Vi ble kjørt så langt veien tillot til et sted som heter Sostenos. Herfra begynner stien som tar en via Tyssedal til Fallet. Derfra klatret vi opp til Tryglabotn og Fagerbotn før vi kom over til Mjølbotn og ned mot Mjølfjell.
Den første delen av turen går i lett landskap med liten stigning. Etter hvert som en kommer lenger inn begynner fjellene å bli høye og dalen smalere. Første dagen gikk vi inn til Tyssedalen og satte teltene opp ved en gammel sæter. Maten denne dagen bestod av ragu og spagetti. Alle ble gode og mette. Sekken ble atskillig lettere. Inne blant fjellene som ble mørkere var inntrykkene sterke og mange. Når lyset forsvant var det ikke så mye mer å gjøre enn å krype ned i soveposen og høre på vinden som rusker i teltet og regnet som trommet på taket. Her inne har mennesker levd på Sætrene i mange århundrer, levd etter lyset stått opp og jobbet når det var lyst og lagt seg når det ble mørkt. Når vinteren kom dro de ned til bygden i Ulvik. Da var landskapet her utilgjengelig og farlig å ferdes i.
Fra Tyssedalen endrer landskapet karakter og vegetasjonen blir mer sparsommelig. I slikt landskap føler en seg liten. Fjellene tårner seg høyt over oss og vi har liten utsikt.
Snart beveger vi oss inn til Fallet. Her slynger stien seg oppover i fjellsiden. Området er bratt og nesten fritt for vegetasjon. Fra gammelt av dro bønder over her om våren med husdyr til sætre over mot Mjølfjell der vi skal overnatte neste natt. Fallet er kun tilgjengelig om sommeren. Om vinteren er det store heng og forbundet med stor fare å bevege seg i.
Stien er tydelig men selv om sommeren skal en være litt forsiktig. Det er bratt nedover.
Vel opp våkner mobiler til liv og utsikten er flott. Mange foreldre lurer på hvordan det går. Løypemeldingen går ut på at humøret er godt og spiriten høy. Ingen ting å bekymre seg for.
Selv om det verste er unnagjort har vi fremdeles noen høydemeter igjen før vi er over toppen. Først går vi over blankskurte fjellpartier, krysser elver uten broer, går langs vann og klatrer opp over fjellrygger. Endelig kan vi se ned mot Mjøfjell og Mjølbotn hvor vi skal tilbringe siste natten.
En leder trengte å varme seg litt i soveposen og fikk mat på sengen. Det ble tidlig ro i leiren denne kvelden. Om morgenen var det andre ledere sin tur til å bli servert mat på sengen. Snart var alle gode og mette før vi pakket ned telt og dro mot Mjøfjell der en varm hytte venter på oss. Pizza stod på menyen og snart falt alle til ro. Frokosten er med egg og bacon, det er nesten en tradisjon.
Målet med turen er oppnådd. Forhåpentligvis vil vi dra på tur neste år også.